Bergitte Ruud

Bergitte Ruud var veteranen innen Stokkens arbeiderkvinnebevegelse. Hun var født i Tvedestrand i 1877 og kom til Eydehavn i 1913. Hun var gift med Lars Ruud som var smed. Som nygifte bodde de først 9 år på Fevik der han arbeidet på Sørlandet Skibsbyggeri. Deretter flyttet de til Arendal og Lars Ruud arbeidet på Pusnes mek. Verksted. De kom til Eydehavn 19. april samme år som stedet fikk sin navnedåp. De var med andre ord blant de første som slo seg ned i det nye Eydehavn og fikk leilighet i en av de nye murgårdene i Nesgata. Lars Ruud var smed på DNN, aluminiumsverket. De hadde fem barn: Bergliot, Lilly, Frits, Eida og Borgny. Et staselig familieportrett henger i stua på Eydehavn-museet og en gatestubb på Eydehavn bærer hennes navn.

Gjennom sitt omfattende sosiale engasjement og utrolige energi har hun skrevet sitt navn inn i historien. Bergitte Ruud gjorde en stor innsats på det politiske området i en tid da kvinner flest ikke deltok langt mindre oppløftet sin røst i politiske forsamlinger. Hun var alltid på offensiven og appellerte til kvinnene, de burde og skulle delta, var Bergitte Ruuds oppfatning.  Hun refset gjentatte ganger mennene for at de ikke trakk sine hustruer med i det politiske arbeidet. I 1919 tok hun f.eks. opp at ”det var rart at hun skulde være alene kvinde paa møterne og at ikke ”mændene tok sine kvinder med”. Det ser ut som arbeidet hennes har båret frukter, for i lagsberetningen 1. halvår 1928 leser vi at av 132 partimedlemmer var 32 kvinner.

 

Men så sent som i 1931 ble imidlertid de kvinnelige medlemmene skilt ut organisatorisk av partilaget som en egen kvinnegruppe. Med forgrunnsfigurer som Karoline Yndestad og Bergitte Ruud. Bergitte Ruud representerte laget på Arbeiderpartiets landsmøte i 1930, men inntil 1959 ble det ikke valgt inn en eneste kvinnelig kandidat i Stokken Herredsstyre, verken fra Arbeiderpartiet eller andre partier. I 1959 kom den første som var Erna Andersson fra Arbeiderpartiet.

 

Bergitte Ruud var  formann (forkvinne) i Arbeiderpartiets  første kvinneutvalg. Og hun tok initiativet til  stiftelsen av Eydehavn  Sykepleieforening.(Senere: Helselaget) hvor hun var medlem av foreningens styre i 11 år og ”skulket aldri unna et årsmøte”.

 

Mens første verdenskrig slo ut i høykonjunktur for industribedriftene på Staksnes, led folk flest under  vareknapphet og  dyrtid. Partilaget var krass i sin kritikk av provianteringsrådet, kritikken ble også rettet mot den private kjøpmannen som ”satt på sukkersekkene sine” mens det var sukkerknapphet, dvs. han solgte bare hele sekker! På et massemøte  i november 1917 ble det vedtatt kommunal overtagelse av brød-og mjølkeforsyning. Den protokollførte protestuttalelsen lyder: ” Eydehavns arbeidere  samlet til møte 11/11-17 fordømmer og protesterer maaten hvorpaa Kjøbmændene herpaa stedet fordeler smør og melk. Henstiller samtidigt at dette maa blive ordnet saa fordelingen maa blive mere retfærdig.” En ”aktivist” under disse møtene og beslutningene var Bergitte Ruud. Hun pekte på at ”som det er nu, bruger Kjøbm. smøret som agitasjon for sine øvrige varer og hun foreslo at partilaget skulle henstille til regjeringen om å få smør inn under provianteringen. I 1916 nedsatte Stokken Arbeiderparti et kooperativt utvalg. Det ble holdt atskillige møter  men først i 1923 etter at det var nedsatt et nytt  styre der bl.a. Bergitte Ruud var medlem, ble et kooperativt utsalg realisert.

 

Bergitte Ruud var også ”mønstergyldig” som husmor og det gikk gjetord om hennes kokekunster.  Hun samlet mange av sine oppskrifter i en kokebok (som finnes på Eydehavn-museet).