Panikkloven og hjemfallsretten

sakset fra
Norges offentlige utredninger
NOU 2004: 26: Hjemfall
1.3.1 Historikk

Utbyggingen av norsk vannkraft begynte for fullt for om lag 100 år siden. Myndighetene så da betydningen av å kunne forvalte vassdragsressursene til beste for allmennheten. Blant annet fordi de første utbygginger var preget av privat og utenlandsk kapital, ønsket myndighetene å få styring og kontroll med utnyttelsen av vassdragene og innførte i 1906 konsesjonsplikt for erverv av fallrettigheter og for utbygging av større vannfall (panikkloven). Ved konsesjonsloven av 1909 ble konsesjon til private aktører gitt for en bestemt tidsperiode, med lovbestemt vilkår om rett for staten til vederlagsfritt å overta fallrettigheter og anlegg ved konsesjonstidens utløp, såkalt hjemfallsrett. Dette la til rette for at vannkraftressurser kunne utvikles med privat og utenlandsk kapital og kompetanse, samtidig som myndighetene hadde kontroll og styring med utnyttelsen av ressursene, herunder tilgang til eierskapet på lang sikt. I tillegg ville hjemfallet gi staten og berørte kommuner inntekter. For å gi vertskommunene for kraftutbygging en andel i de verdier vannkraften representerer, skulle de tilgodeses med inntil 1/3 av vannkraftanleggene eller verdien av anleggene.