Eydehavn innvies
Formelt var det Det Norske Nitridaktieselskab ved dets president A. Bernheim og visepresident A. Badin som i et brev til Arendals Fossekompani 21. august 1912 foreslo at Staksnes skulle omdøpes. Fossekompaniet vedtok forslaget 4. september, og østre Moland herredsstyre anbefalte litt senere at poståpneriet på stedet ble kaldt Eydehavn, noe som skjedde fra 1. juli 1913.
Det var altså et «sted» som nå skulle få sitt navn, etter den som var stedets opphav. Stedet i form av tettbebyggelse fantes knapt ennå, bare Smelteverket kunne begynne produksjonen mens ”Nitriden” foreløpig hang etter, og hadde bare nådd å planere fabrikktomten. Arrangørene valgte derfor en høyde ovenfor Nitridens tomt, der det var bygd et vannereservoar, til sted for innvielsen.
Eyde spilte hovedrollen og ble hyllet fra alle kanter. To dampbåter førte 400 gjester fra Arendal ut Tromøysundet til de flaggsmykkede fabrikkbygningene. Om kvelden arrangerte Arendals ingeniørforening fest på Grand Hotell for byens store sønn. En ånd av tilkjempet harmoni mellom tradisjonell sjøfart og moderne industri lå over festlighetene. Eyde gledet seg, sa han, over ”at vi med de hvite kul kan konkurrere slig som vi gjorde med de hvite seil”.
Det har en symbolsk betydning at sentrum i den gamle skipsbyggingsbygda ble døpt på ny i samsvar med gamle stabelavløningstradisjoner, spesielt når han som ga navnet til stedet er sønn av en arendalsk skipsreder.
Innvielsen var et høydepunkt i Eydes karriere, hans eget navn ærefult festet til et nytt fosse- og industrikompleks: to nye fabrikker ved sjøen og en utbygd foss i det nære innland. Eydehavn var sammen med Bøylefoss fullbyrdeIsen av en gammel tanke hos Eyde om å utnytte Arendalsvassdraget.