Tale av Sam Eyde

"

Jeg takker dere alle hjertelig for den vakre velkomsthilsen dere gav mig. Den gir mig fornyet mot og tro på mitt arbeide, og den vidner om forståelse og sympati mellem distrik­tet og oss. Dette gjør mig godt. Ti intet er bedre for en mann i livets virke enn å se aner­kjendt det arbeidet han gjør, og at også hjertelaget er med, slik som i denne stund. Jeg tak­ker dere for denne stund, som er det stolteste øieblikk i mitt liv - nettopp fordi jeg vinner anerkjennelsen her på fedrenes jord, hvor det så ofte er vanskelig å finne frem og vinne sei­er. Jeg håper at dette sted, som fra idag skal bære min slekts navn, må bli en virkelig havn, hvor arbeidets resultater skal sees av alle. Jeg ser ingen større oppgave for en mann enn å søke å skape gode livsvilkår for alle fra øverst til nederst, så hver især kan føle sig lykkelig - ja helt ned til den lille pilten som står der kanskje uten far og mor. Det er det jeg har søkt å skape - med samhold fra øverst til nederst, med forpliktelser mot alle oppad som nedad.

Dette sted vil foreløbig gi plass for to industrier, hvorav den ene allerede er ferdig og i disse dager begynner sin drift. Den første strøm har allerede satt de første maskiner i gang.

For få måneder siden var her bare knauser og knatter. Fremmede som kom hit, forbau­sedes og spurte hvordan jeg kunne velge dette sted. - Her er fast fjell å bygge på, sa jeg, og dere ser at knattene og knausene nu er borte, og at her er jevnet ut. Dere ser at der kan skapes noe også på gamle Norges knauser og knatter. Med god vilje, utholdenhet og tro på sin sak, kan det jevnes ut det som ser vrangt ut.

Det er en egenskap ved vår folkekarakter, dette at vi er så fulle av småknauser og små­knatter. De må modelleres bort for at vi kan leve sammen. Vi gjør ofte livet surt for hinan­nen og konstruerer oss op både knauser og knatter bare for å ha noe å jumpe over. Tenk dog på hva her er jevnet ut - det må vi også gjøre. Jeg har aldri vært politiker, og håper aldri å bli det. Jeg vurderer dem der i interesse for sitt fedreland har viet sitt arbeide til det­te. Men jeg venter at også andres syn og meninger skal respekteres. Jeg håper - tross jeg ikke er politiker - å få beholde min sunde menneskeforstand. Det kan ligge mer i dette enn det vi i våre dager kaller politikk.

Så en særskilt takk til alle dere, mine medarbeidere, som trofast har hjulpet. Intet navn skal nevnes. Det er de mange små krefter med det samme mål som har skutt arbeidet og re­sultatene frem.

Og så et 3 ganger 3 hurra for dette landet vi lever i. Og la oss love i en stund som denne å utjevne småknattene og småknausene i vår folkekarakter og bringe vårt fedreland frem­ad, smått men målbevisst.

Gamle Norge leve!

”

Sitat fra Harald Berntsens Trekk av Stokkens historie, ca. 1600-1962, 1981.