Religion og Eydehavnsamfunnet

Kirken på Stuenes lå et stykke unna Eydehavn og presten bodde ikke i Stokken kommune, men i Austre Moland. Gudstjeneste var det ikke hver søndag, så Statskirken ble nok opplevd å være noe fjern.

Det særegne med Eydehavns religiøse forhold var det nærmest totalt ukompliserte forholdet til arbeiderbevegelsen i kommunen. Kristne grupperinger og arbeiderbevegelsen har på Sørlandet sjelden hatt nære relasjoner. To eldre indremisjonskvinner fortalte dette om forholdet mellom kristne og arbeiderbevegelsen: ”Kristendommen var så innfiltra her på Eydehavn. Mange var fra først av i arbeiderbevegelsen, så blei de kristne og så holdt de på begge deler.” De fleste som gikk på bedehuset hørte til Arbeiderpartiet.

Medlemmene i Eydehavn Indremisjon var også medlemmer av Statskirken. Det var praktisk for disse medlemmene å ha et bedehus i Eydehavn siden det ikke var gudstjeneste i kirken på Stuenes (noen kilometer fra Eydehavn mot Arendal) hver søndag. Kvinneforeningen på bedehuset var en sterk gruppering. Etter 1912 fikk denne grupperingen stadig tilsig av nye medlemmer som ikke hadde vokst opp i Eydehavn. Vi ser også at medlemmer av kvinneforeningen var gift med menn som var aktive i arbeiderbevegelsen i Eydehavn. Det var ingen uoverensstemmelser mellom arbeiderbevegelsen og indremisjonen i Eydehavn.

Fellesmøtene mellom de tre sentrale religiøse grupperingene i Eydehavn, Indremisjonen, Pinsevennene og ”De frie Venner” kom i stand på midten av 1930-tallet. Dette sier noe om religiøst klima på stedet. Fellesmøtene ble flere ganger arrangert på Folkets hus som var storstua i Eydehavn fra 1927 da bygget var ferdigstilt. To forhold skal nevnes: De religiøse vurderte ikke arbeiderbevegelsens Folkets hus som et tvilsomt sted for religiøs virksomhet. Arbeiderbevegelsen hadde på sin side ingen prinsipiell skepsis mot å leie ut Folkets hus til de religiøse. Det er tvilsomt om det var samme ukompliserte forhold mellom religiøse grupper og arbeiderbevegelsen andre steder.

Hvor mange menigheter og kristelige foreninger kjenner du til fra ditt eget hjemsted?

Hva slags tilbud (møter og slikt) har disse forsamlingene?

Hvem er det som går der?

Var religionen og troen er viktigere for vanlige folk 100 år siden enn nå, tror du?

Er et fellesskap i en kirke eller menighet viktigere for tilflyttere enn folk som ”alltid” har bodd et sted, tror du?

 Er det vanlig på ditt hjemsted at folk som er aktive sosialister også er aktive i kirker og menigheter?

Dette er temaer som dere godt kan drøfte i klassen.