Stokken kommune

Kommunevalget i  1919 innledet et sammenhengende Arbeidarparti-styre i Stokken fram til den nye kommunesammenslåingen i 1962. Historien til Stokken kommunestyre er på mange vis den samme som Stokken Arbeiderpartis historie.
Dette kommer blant annet til uttrykk i at kommunestyremøtene artet seg som reine repetisjonar av gruppemøtene Arbeidarpartiet hadde holdt på forhånd. se intervju med Leif B. Svendsen.
Kommunen ble etterhvert et utstillingsvindu for sosialdemokratisk kommunestyring. Sosialt sett var Stokken styrt av industriarbeidere. Så lenge Stokken var eigen kommune, fantest det ikke borgerlige politiske parti annet enn som en borgerlig fellesliste av Venstre og Høgre. Først med kommunesammenslåinga med Austre Moland i 1962 viste fire organiserte borgerlige parti seg (Venstre, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet). Fra 1924 til 1961 hadde Arbeidarpartiet ved stortingsvalg aldri under 62,6 % av stemmene, og var flere ganger – også etter andre verdskrigen - oppe i en andel på omkring 75 %.
I 1929 fremstår Stokken kommune som en gjeldfri velferdskommune. I en typisk eksportindustrikommune som Stokken fulgte de lokale konjunktuene den nasjonale og internasjonale konjunkturutviklingen. Men ved å øke skatteinntektene gjennom forskuddstrekk (se Nils Hjelmtveit om forskuddsskatt) kunne kommunen sette av fond slik at man oppnådde en gjelds- og handlefrihet. Dette ble ikke oppnåd ved å skjære ned på velferden, men satt kommunen i stand til å bygge ut velferden.

Noen av målene i 1951:

• 15% skatt og den gunstigste reduksjonstabellen av alle kommuner i Aust-Agder.
• lavere pensjonsalder og høyere trygdesatser enn noen andre kommuner.
• hadde som første kommune i fylket innført mors- og invalidetrygd.
• hadde den best utbygde skoleordningen i Aust-Agder.
• hadde fri skoletannpleie for alle barn fra tre til 18 år.
• hadde det best utbygde veinettet i fylket.
• (og noe mindre håndfast og mulig å etterprøve) hadde skapt større trygghet for kommunen og innbyggerne enn en kunne finne noe annet sted i Aust-Agder.

Måloppnåelse i etterkrigstiden:

• Viktige generelle trekk ved kommunepolitikken i etterkrigstida var at den opprettholdt femdoblingen av skattesatsene.
• Kommuneadministrasjonen svulmet så kraftig at
  utgiftene til administrasjonen ble seksdoblet frå 1945 til 1961.
• I 1959 startet også byggingen av et nytt rådhus
• bygging av eldreboliger og hjemmehjelpsordning for eldre fra 1956.
• 1950 innførte Stokken kommunal morstrygd for enker med barn under 16 år, foruten kommunal uføretrygd.
• Fra 1955 var enkestand ikke lenger vilkår for å få morstrygd, også ugifte kvinner kom inn under ordninga.
• Posten ”Sosial trygd og barnevern” vokste. Også skolebudsjettet økte kraftig.
• obligatorisk ettårig framhalsskole for alle som ikke gikk videre fra folkeskolen på andre skoler.
• Skoletannklinikken ble ellers bygd ut for hele befolkningen, som ”folketannrøkt”.
• Med bakgrunn i oppdagelsen av silikosen fremmet kommunen overfor bedriftene krav om garantier om trygghet for arbeiderne.

Berntsen, Harald. Trekk av Stokkens historie ca. 1600-1962. - [Eydehavn : Moland kommune , 1981]

Hjelmtveit, Nils. Minner

Arkivet for stokken kommune:
- Kommunenes arkiver avspeiler kommunens aktiviteter.
- Møteboka dokumenterer politiske vedtak i kommunen.
- Kopiboka inneholder utgående post i kronologisk rekkefølge.
- Journalen er fortegnelse over post til og fra kommunen.

Arkivet etter Stokken Arbeiderparti

Gjennom våre søkesidesøker det mulig å søke i katalogene for disse arkivene.